Språktester er verktøy for å måle kunnskapsnivået i et språk du er i ferd med å lære. Det finnes forskjellige typer språktester, inkludert generelle kompetansetester, inntakstester før et språkkurs og avsluttende tester etter et kurs.

Språktester kan også vurdere ulike ferdigheter, som lytteforståelse, lesing, muntlig uttrykk, skriving, vokabular og grammatikk.

Det felles europeiske rammeverket for språk, eller CEFR, definerer seks brede språknivåer basert på en rekke utsagn om hva du kan gjøre på hvert nivå. CEFR er den mest vanlige referansen for språknivå som brukes i Europa.

Du kan finne ut hvilket CEFR-nivå du er på i et bestemt språk ved å ta en språktest som er tilpasset CEFR. Scoren din på den testen vil bli gitt i form av CEFR-nivåene A1, A2, B1, B2, C1 og C2.

Språktester er mer eller mindre nøyaktige avhengig av en rekke faktorer: testdesign, lengde, fullstendighet og testtakerens oppførsel.

Hvor nøyaktig du trenger en språktest til å være, avhenger av hva du planlegger å gjøre med resultatet ditt. Universiteter som tar opptaksbeslutninger, har en tendens til å kreve veldig nøyaktige språktester som TOEFL eller IELTS. En språklærende vil kanskje bare få en følelse av språknivået sitt for å vite om de gjør fremskritt. For det formålet, er det bedre å ta en test som måler fremgangen gjennom pensumet du følger.

Den beste måten å forberede seg til en språktest på, er å forbedre språkferdighetene dine. Generelle språktester med lav risiko krever ikke mer spesifikk forberedelse. Men, hvis du skal betale for å ta en høyrisiko språkeksamen, vil du kanskje ta et forberedelseskurs for å få maksimal poengsum på første forsøk. Språktestforberedelseskurs varer vanligvis fra 8 til 12 uker.