EF Stories: Eline fra Nederland på EF Bournemouth
/)
Jeg heter Eline og er 13 år gammel. I sommerferien dro jeg og to av venninnene mine til EF Bournemouth, en by i England. Språkreisen min varte i to uker, dessverre, for jeg kunne gjerne ha blitt der i minst seks uker til. De to ukene var noen av de morsomste i hele mitt liv. Hvorfor? Vel, av mange grunner!
Jeg fikk ideen om å dra til EF fordi jeg hørte noen som allerede hadde vært der snakke om det, og vedkommende var veldig entusiastisk. Så begynte jeg å søke på internett og innså at jeg faktisk hadde lyst til å dra. Da var jeg på tennisbanen da jeg plutselig hørte at dobbelpartneren min også skulle til EF, sammen med en annen venn av meg. Så snart jeg hørte det, satte jeg planen ut i livet.
EF virket som en fantastisk idé for meg fordi det var i utlandet, så du måtte snakke engelsk med alle. Det tok deg virkelig ut av komfortsonen din, og du fikk bli kjent med et helt nytt sted. Men selvfølgelig virket EF også veldig gøy fordi jeg ville bli kjent med mange forskjellige nasjonaliteter. På denne måten ville jeg få venner fra hele verden, og det fungerte definitivt! I forrige uke var en EF-venn fra Italia i Amsterdam, og vi dro for å besøke henne også.
Etter en veldig lang ventetid var jeg på flyplassen klokka 7 om morgenen med en stor koffert. Jeg kjente straks igjen folk jeg hadde møtt på forberedelsesmøtet. Etter å ha akkurat rukket flyet, ankom vi England. Da begynte hele eventyret.
Vi kom til boligen vår, og det sto fire barn og ventet på oss i gangen. De hjalp oss med å finne rommene våre og bære bagasjen. Da jeg kom til rommet mitt, møtte jeg den første romkameraten min, og kort tid etter kom den andre. Etter å ha blitt kjent og slappet av på rommet en stund, dro jeg til byen sammen med noen andre, og jeg ble overrasket over hvor mange fine butikker det var, fra Forever 21 til Lush og McDonalds. Jeg elsket det! Mandag var første skoledag, og det var mest forberedelser til tirsdag (da skolen faktisk skulle starte). Deretter tok vi bybussen gjennom Bournemouth og den nærliggende byen Poole. Da vi var ferdige, tok vi bussen tilbake til sentrum.
Første skoledag; ja, selv på EF var det litt skummelt, du kjenner ingen eller nesten ingen, og de snakker ikke språket ditt heller. Men likevel var alle klassekameratene mine veldig spontane, og jeg ble invitert til å bli med en gruppe elever ved et bord. Timene var bare morsomme og slett ikke som skolen i Nederland. Så hadde vi aktiviteter, som var to timer om dagen hvor vi spilte spill og gjorde aktiviteter, som bowling, laserspill, klatring og vannaktiviteter.
I tillegg kunne du på onsdag, torsdag og fredag gå på klubben, som var eksklusiv for EF-deltakere. Du tenker kanskje «haha, teit», men klubben vår var virkelig fantastisk. Du blir kjent med mange mennesker, og kort sagt er det bare fantastisk, fantastisk, fantastisk!
Boligen min lå 3 minutters gange fra stranden, som var veldig avslappende. Så vi dro dit hver kveld etter å ha spist pommes frites, pizza, Starbucks eller burritos i byen. Det var selvfølgelig mange andre ting å gjøre om kvelden, som å dra til den store sentralparken og sitte der, spise på en sushirestaurant, og butikkene var åpne til kl. 21, så shopping var definitivt også et alternativ.
De to ukene gikk veldig fort. Jeg hadde det så gøy at jeg ringte foreldrene mine for å spørre om jeg kunne bli lenger, men dessverre syntes ikke foreldrene mine at det var en så god idé. Jeg vil aldri glemme de positive opplevelsene jeg hadde hos EF. Noen ting var sprø, andre spennende, men det meste var veldig gøy.
Kort sagt, jeg anbefaler absolutt å reise med EF så snart som mulig og gjøre turen så lang som mulig, for når du først kommer dit, vil du ikke dra hjem igjen!!! Personlig gleder jeg meg til å dra tilbake og se alle de gamle vennene mine fra i sommer.
Håper du får det gøy på EF!
Xxxx Eline