EF Stories: Nele fra Belgia på EF Paris

Min erfaring i Paris: Etter fire års studier var jeg endelig ferdig. En nyutdannet sosialarbeider med et flott vitnemål i hånden. Jeg var veldig stolt, selv om jeg ikke hadde noen anelse om hva jeg ville gjøre med det papiret. Søke jobb med en gang eller ta en ny bachelor? Heldigvis trengte jeg ikke å ta det valget med en gang. Studieåret mitt med EF skulle starte i september. Det eneste jeg måtte tenke på var hva jeg skulle ta med meg i kofferten. Noe som forårsaket meg mye stress og flere panikkanfall på den tiden... Heldigvis var moren min der for å hjelpe meg, og alt endte godt!

17. september var dagen. Jeg var klar for min første stopp: tre måneder i Paris! Kjærlighetens by og croissantens land, så det kunne vel ikke gå så galt. Jeg tok modig toget fra Brussel, hvor jeg fällde noen tårer under avskjeden. Vel fremme i Paris begynte jeg å lete etter riktig bussholdeplass, som jeg endelig fant etter to timer og flere tårer. Og ja, neste dag gjentok dette mønsteret seg da jeg ikke fant skolen.

Det var altså ikke akkurat en strålende start. Men jeg bestemte meg for å ikke la dette dempe meg, og begynte snart å jobbe med å få nye venner, besøke museer og, ja, gå meg vill noen ganger til. Etter bare to uker hadde jeg en supergøy gruppe venner som jeg gjorde alt mulig med. Vi prøvde de beste restaurantene, spiste deilige kaker og vafler, og til slutt gikk vi til og med på svømmehallen for å forbrenne kaloriene. Det var selvfølgelig ikke bare sol og regnbuer; det var også vanskelige øyeblikk. Når jeg savnet familien min eller ville gi kattene mine en stor klem. I de øyeblikkene var vi der for hverandre. Vi tok hverandre med på tur og prøvde å tenke på andre ting. Og det fungerte alltid!

Paris er en så mangfoldig by med så mange muligheter. Vi kjedet oss aldri. Hva jeg synes er de største attraksjonene? Louvre er et must og er til og med gratis for studenter under 26 år. «Bois de Vincennes» er flott hvis du vil ut av sentrum og finne roen i naturen. Sist, men ikke minst, «Jardin de Luxembourg». Denne parken må du bare oppleve! Her tilbrakte jeg flere timer, om ikke dager.

Jeg fant meg også raskt til rette på skolen. Den første uken observerte jeg hovedsakelig fra avstand, men etter kort tid deltok jeg allerede aktivt i timene. Lærerne mine var superhyggelige og imøtekommende. De fleste av dem hadde også god humor, noe som gjorde at timene aldri ble kjedelige. Valgfagene jeg tok var journalistikk, hvor jeg kunne jobbe med skriveferdighetene mine, og chansonforståelse, hvor vi ikke måtte synge, men hvor vi hovedsakelig lærte nytt vokabular og om fransk kultur. Franskferdighetene mine gjorde enorme fremskritt, for eksempel gikk jeg fra nivå B2 til C1.

Hva lærte jeg? Først og fremst: det er ikke så farlig å gå seg vill. Panikk er det siste du bør gjøre i en slik situasjon. Hold deg rolig, bruk Google Maps og snakk med folk! Se på det som noe positivt: på denne måten får du se en annen del av byen for en gangs skyld. Jeg må imidlertid akseptere at orienteringsevne ikke kan læres. Min elskede navigasjonsapp vil forbli min beste venn resten av livet.

I tillegg føler jeg meg mye tryggere når jeg snakker fransk. Franskken min er på ingen måte perfekt, men jeg kan definitivt gjøre meg forstått og føre en grei samtale. Dette er noe som definitivt vil hjelpe meg i min senere karriere. Jeg har fått venner for livet, med mennesker fra mange forskjellige land. Jeg hører også fortsatt fra vertsfamilien min med jevne mellomrom. De kom til og med på besøk til meg i Dublin.

For å være ærlig var jeg ganske skeptisk til «kjærlighetens by». Det finnes vel ikke noe større klisjé enn det, men jeg har måttet revidere min mening fullstendig. Nei, jeg har ikke møtt prinsen min, men byen har vunnet en spesiell plass i hjertet mitt. Planene mine for neste ferie? Jøss, kanskje en storbyferie til Paris!