EF Stories: Nicole fra Sveits på EF Vancouver

1. Mitt første språkopphold

Før jeg bestemte meg for et språkopphold i Canada, samlet jeg informasjon om de forskjellige språkskolene i regionen min. EF var den som appellerte mest til meg. Deretter fortsatte jeg å søke etter reisemål.

Amerika ble raskt utelukket: for ung... England: for nært. Australia: for mange rare dyr.

Canada, Vancouver – perfekt! Fra begynnelsen av fikk jeg god støtte og råd. Selv om forventningene mine var veldig høye, hadde jeg også negative tanker og frykt for en dårlig opplevelse. Flyreisen til Vancouver via London gikk imidlertid uten problemer. Innreisen til landet gikk også greit.

2. Opplevelsen med vertsfamilien

Etter noen innledende vanskeligheter med vertsfamilien min (jeg fikk raskt hjemlengsel og syntes det var vanskelig å takle), gikk heldigvis alt bra, og jeg er glad for å ha fått bo hos dem i fire måneder. Rommet mitt var lite, men komfortabelt. Alle i vertsfamilien var vennlige og tilbød hjelp.

3. Den første dagen på språkskolen

Den første skoledagen hadde vi en orientering om morgenen og en liten bytur om ettermiddagen. Jeg ble raskt venn med noen i klassen min.

EF-språkskolen i Vancouver ligger på den berømte Granville Street. Det skjer alltid noe kult der, uansett hva klokka er. Skolen er fordelt på to etasjer. I første etasje er det klasserom for allmennundervisning, resepsjon, kontorer og oppholdsrom. Oppe er det klasserom for Cambridge-kurs og forberedelsesåret til universitetet. Lærerne og alle de andre ansatte på språkskolen er ekstremt vennlige, åpne og hjelpsomme. Avhengig av problem eller forespørsel, var det en annen kontaktperson som med stor innsats fant en løsning.

Generelle klasser var ikke veldig krevende, mer for moro skyld. Jeg var imidlertid fornøyd med språkkursene; hjernen min måtte først tilpasse seg engelsk. I midten av mars byttet jeg til Cambridge Advanced Course for å ta CAE-eksamen i juni.

Klassen min besto av 15 elever, hvorav de fleste var fra Sveits. Men vennene mine (alle sveitsere) og jeg snakket nesten utelukkende engelsk. Læreren vår, Simon, minnet oss alltid på at fremgangen i engelsk i hjernen vår ville «brytes» hvis vi snakket vårt eget språk. Og det er sant. Jo mer vi fokuserte på engelsk på skolen, ved å lytte til musikk eller se på TV, jo større fremgang gjorde vi.

CAE-kurset var strengt og krevende, men jeg forventet ikke noe mindre. Målet mitt for denne tiden i Vancouver var å leve og lære så mye som mulig. I ettertid vet jeg at jeg lyktes med begge deler. Engelskkunnskapene mine forbedret seg enormt, og jeg kunne lett føre en samtale med alle og fortelle vitser.

Vi tok CAE-eksamen. Alle var nervøse og visste ikke helt hva de kunne forvente. Eksamen gikk raskere enn forventet.

4. Vennene mine i Vancouver

Med mine nye venner gjorde jeg ganske mange ting, som å ta en tur til Seattle eller til Whistler Mountains. Det var begynnelsen på oppholdet mitt i Vancouver.

Da jeg byttet klasse, ble jeg kjent med mine «ekte» venner. Når man er sammen hele dagen på skolen, gjør ting etter skoletid og tilbringer helgene sammen, blir man fort gode venner. Spesielt siden vi fortsatt er i en fremmed by. English Bay, Lighthouse Park, Queen Elizabeth Park, Stanley Park, Rogers Arena til Vancouver Canucks, Cambie Bar, Victoria, Van Dusen Botanical Garden og Grouse Mountain er bare noen av stedene du absolutt må se i Vancouver.

For å være helt ærlig, i begynnelsen ville jeg bare hjem. Byen var altfor stor for meg, jeg forsto ikke et ord og savnet familien min veldig. Men jo lenger jeg ble, jo bedre følte jeg meg.

Til slutt hadde jeg fått veldig gode venner, jeg kjente byen bedre enn hjembyen min i Zürich, jeg hadde ingen problemer med å snakke, og jeg opplevde så mange positive og spennende ting hver dag at jeg ikke ville hjem lenger. Dessverre har alle gode tider en ende. Til tross for oppturer og nedturer, ville jeg uten å nøle valgt EF og Vancouver igjen.

Jeg kan bare anbefale å ta denne opplevelsen og komme ut av den som et mer modent menneske.