EF Stories: Tuvali på EF Malaga

Tuvali dro på språkreise til Malaga sommeren 2020. Hun har fortalt oss om sine beste minner fra turen og hvordan det var å reise utenfor Sverige under Covid-19.

Hvorfor dro du på språkreise?

Å dra på språkreise er noe jeg alltid har hatt lyst til, fordi det virker så gøy, og jeg liker også å prøve nye ting. Jeg bestemte meg bare noen uker før avreise, så det var en hastig beslutning. Men det var også en av de beste beslutningene i livet mitt. Jeg var lei av det kalde været i Sverige og hverdagen hjemme, så da jeg så en annonse om språkreisen, ble jeg umiddelbart interessert.

Dro du alene eller sammen med en venn?

Jeg dro helt alene, og det var en beslutning jeg er glad for. På den måten blir du «tvunget» til å bli kjent med nye mennesker og ikke holde deg til venner du er komfortabel med. Jeg var nervøs for at jeg ikke ville bli kjent med noen før vi dro, men allerede da jeg kom til flyplassen, føltes det bra. Den første personen jeg møtte var den fantastiske lederen vår, Andrea, som alltid var snakkesalig. Nervøsiteten min forsvant raskt, og da jeg begynte å snakke med de andre studentene, føltes det kjempebra.

Var det vanskelig å snakke spansk?

Det var litt rart i begynnelsen. Vi prøvde å snakke spansk så mye som mulig, men siden det var engelske studenter på studenthjemmet, snakket vi mest engelsk med dem. Men under gruppeaktivitetene gjorde vi vårt beste. Når jeg ser tilbake, føler jeg at spanskferdighetene mine ble mye bedre når jeg tvang meg selv til å snakke språket.

Hvordan var en typisk dag i Malaga?

På hverdager våknet vi rundt klokka 8 i «leiligheten» min. Vi hadde en rutine med å starte dagen med å høre på musikk og danse for å våkne ordentlig mens vi gjorde oss klare. Jeg gledet meg alltid til frokosten; standarden min var toast med sjokolade (som jeg savner veldig). Så skyndte vi oss til timene. Det var fint at alt var på studentboligen. Timene varierte, men de var morsomme, selv om det kanskje høres kjedelig ut å gå på skole. Vi lagde filmer, muntlige presentasjoner, teater, og det jeg syntes var mest gøy var å gå ut i byen og snakke med lokalbefolkningen. Jeg trodde ikke at spansken min ville bli så mye bedre, så det var kult.

Etter undervisningen fra 9 til 12 spiste vi lunsj og slappet av før ettermiddagsaktivitetene. I fritiden spilte vi basketball, svømte i bassenget på studentboligen, spilte forskjellige spill og danset ofte med lederne.

Aktivitetene varierte hver gang, men alle var veldig morsomme. Noen av favorittene mine var rafting, vannsport og hamam. En ting er jeg sikker på – vi kjedet oss aldri i løpet av disse tre ukene!

Om kvelden, etter middag, fant vi på ting å gjøre på egen hånd, som å gå ut og spise is, spille basketball, fotballturneringer mot andre land eller bare slappe av på balkongen til noen.

Portforbudet var klokka 23, og da holdt vi oss for det meste på rommene våre.

Hva var det beste med språkreisen din?

Alt var magisk; det vil virkelig være et minne for livet. Jeg fikk oppleve fantastiske ting, møte fantastiske mennesker, lære om en ny kultur, og jeg tror også at jeg vokste som person.

Jeg er utrolig takknemlig for denne reisen. Mine kjære venner gjorde reisen ekstra spesiell. Jeg tror de fleste av dem vil være venner for livet. Men jeg kan ikke glemme den som gjorde alt 100 ganger morsommere, vår fantastiske leder Andrea. Hun fikk oss alle til å le med sine morsomme påfunn og sin fantastiske energi, en ekte entusiast som ofte gikk rundt barbeint. Hun gjorde mye for turen og skapte en sammensveiset gruppe fra dag 1 som føltes som en stor familie på slutten. Jeg kan ikke beskrive alt med ord, men alt var bare så fantastisk.

Hvordan var det å reise under pandemien?

I begynnelsen føltes det rart og uvant å komme til Spania, hvor de håndterer pandemien annerledes. Vi måtte bruke munnbind hele tiden, noe som var annerledes, men man ble vant til det etter en stund, og for meg var det ikke noe stort problem. Det påvirket de fleste ting, som aktivitetene våre. Til tross for dette føler jeg at alle var så glade for å komme seg bort at vi fikk det beste ut av situasjonen. Selv om vi hørte uttrykket «la mascarilla, por favor» (masken, takk) mange ganger, synes jeg vi klarte oss bra. I den ekstreme varmen var det noen ganger vanskelig å ha på masken, men vi måtte akseptere det. Det gikk bra til slutt, og jeg trodde vi ville bli mer påvirket før turen, så det var ingen store problemer.