The unreal past (den uvirkelige fortiden)

På engelsk kan fortiden brukes i blant til å henvise til en uvirkelig situasjon. Selv om verbet da står i en fortidig tempus, snakker vi egentlig om noe som ikke har skjedd. Det er ofte tilfellet i kondisjonale setninger, hvor vi snakker om en hypotetisk situasjon, som kan eksistere nå eller når som helst. Når vi bruker fortiden på den måten, heter den "the unreal past" på engelsk.

The unreal past (den uvirkelige fortiden) brukes etter kondisjonale ord og uttrykk som if, supposing, if only, what if; etter verbet to wish; og etter uttrykket I'd rather.

Kondisjonale ord og uttrykk

Uttrykkene if, supposing, if only, what if kan brukes til å innføre hypotetiske situasjoner. De etterfølges av preteritum (simple past) til å indikere at tilstanden som de innfører er innbilt.

Eksempler
  • Supposing an elephant and a mouse fell in love.
  • What if we painted the room yellow?
  • If you went to the movies, I would babysit.
  • If only I had more money, I could go to the movies too.

Disse uttrykkene kan også innføre hypotetiske fortidige situasjoner og er etterfulgt av preteritum perfektum (past perfect).

Eksempler
  • If only I hadn't kissed the frog.
  • What if the elephant had stepped on my phone?
  • Supposing I had given that man my money.

Ønsker

Verbet to wish brukes med den uvirkelige fortiden når vi ønsker å snakke om en situasjon i nåtiden som vi ikke er fornøyde med, men kan ikke forandre.

Eksempler
  • I wish I had more money.
  • She wishes she was beautiful.
  • We wish we could come to your party.

Når vi ønsker å snakke om fortidige situasjoner som vi ikke er fornøyde med, eller handlinger som vi angrer, bruker vi verbet to wish, etterfulgt av preteritum perfektum (past perfect).

Eksempler
  • I wish I hadn't said that.
  • He wishes he hadn't bought the car.
  • I wish I had taken that job in New York.

Når vi ønsker å snakke om situasjoner som vi ikke er fornøyde med, og vi vil at noen andre skal forandre dem, bruker vi to wish etterfulgt av would + infinitiv.

Eksempler
  • I wish he would stop smoking.
  • I wish you would go away.
  • I wish you wouldn't squeeze the toothpaste from the middle!

Preferanser med "I'd rather" og "It's time"

I'd rather og it's time etterfølges også av den uvirkelige fortiden. Verbet står i preteritum, men situasjonen er i nåtiden. Når vi ønsker å snakke om en handling som noen andre burde gjøre, bruker vi I'd rather + preteritum (past tense).

Eksempler
  • I'd rather you went.
  • He'd rather you called the police.
  • I'd rather you didn't hunt elephants.

Trykket kan også være viktig i disse setningene, til å vise hva vår preferanse er.

Eksempler
  • I'd rather you went. (instead of me)
  • I'd rather you went. (instead of staying)
  • He'd rather you called the police. (instead of me)
  • He'd rather you called the police. (instead of the firemen)

På samme måte, når vi ønsker å uttrykke at enten vi eller noen andre burde gjøre noe nå, bruker vi it's time + preteritum (past tense).

Eksempler
  • It's time you paid that bill.
  • It's time I went home.
  • Don't you think it's time you had a haircut?