Å danne infinitiven

Infinitiven er grunnformen av verbet. På engelsk, når vi snakker om infinitiven, refererer vi vanligvis til presens infinitiv (present infinitive), som er den vanligste. Imidlertid finnes det fire andre typer infinitiv også: infinitiv perfektum (perfect infinitive), infinitiv perfektum samtidsform (perfect continuous infinitive), infinitiv samtidsform (continuous infinitive), og passiv infinitiv (passive infinitive).

Presens infinitiv har to former:

  • to-infinitiven = to + grunnform
  • zero infinitiven = grunnform

Presens infinitiv er den formen av verbet som du kan finne i en ordbok.

To-infinitiv Zero infinitiv
to sit sit
to eat eat
to have have
to remember remember

Den negative infinitiven er dannet ved å plassere ordet not foran infinitiven.

  • I decided not to go to London.
  • He asked me not to be late.
  • I'd like you not to sing so loudly.
  • I'd rather not eat meat.
  • I might not come.

To-infinitiven og dens funksjoner

To-infinitiven brukes i flere forskjellige setningskonstruksjoner, og de ofte uttrykker formålet med noe, eller noens mening om noe. To-infinitiven brukes etter et stort antall verb også. Denne siden inneholder en liste med de verbene som er etterfulgt av infinitiver.

To-infinitiven for å indikere en handlings formål eller intensjon

I dette tilfellet har to samme betydning som in order to eller so as to.

  • She came to collect her pay cheque.
  • The three bears went to find firewood.
  • I am calling to ask you about dad.
  • You sister has gone to finish her homework.
To-infinitiven som setningens subjekt

Dette er et formelt bruk, og er mye vanligere på skriftlig engelsk.

  • To be or not to be, that is the question.
  • To know her is to love her.
  • To visit the Grand Canyon is my life-long dream.
  • To understand statistics, that is our aim.
To-infinitiven for å indikere hva noe kan eller vil brukes til

I denne strukturen, følger to-infinitiven et substantiv eller pronomen.

  • The children need a garden to play in.
  • I would like a sandwich to eat.
  • I don't have anything to wear.
  • Would you like something to drink?
To-infinitiven etter adjektiv

Det finnes et vanlig mønster for hvordan vi bruker to-infinitiven med et adjektiv.
subjekt + to be + adjektiv + (for/of someone) + to-infinitiv + (resten av setningen)

Subjekt + to be + adjektiv (+ for/of someone) + to-infinitiv (+ resten av setningen)
It is good   to talk.  
It is good of you to talk to me.
It is important   to be patient.  
It is important for Jake to be patient with his little brother.
I am happy   to be here.
The dog is naughty   to destroy our couch.
To-infinitiven for å uttrykke kommentarer eller kritikk

Når vi bruker to-infinitiven for å utrrykke en kommentar eller kritikk om et substantiv, bruker vi følgende struktur:
Subjekt + to be + nominalfrase + to-infinitiv

Subjekt + to be + nominalfrase + to-infinitiv
It was a stupid place to park.
That is a dangerous way to behave.
What you said was a rude thing to say.
This is the right thing to do.
Those were the wrong kind of eggs to buy.
Jim is the best person to hire.
To-infinitiven med adverb

To-infinitiven brukes ofte med adverbene too og enough for å uttrykke begrunnelsen bak vår tilfredshet eller misnøye. Too og enough plasseres enten foran eller bak adjektivet, adverbet, eller substantivet som de modifiserer, på samme måte som man gjør uten to-infinitiven. Etterpå følger to-infinitiven, som forklarer hvorfor mengden er overdreven, tilstrekkelig eller utilstrekkelig. Vanligvis kan vi fjerne to-infinitiven og alt som følger fra setningen, som fortsatt er grammatisk korrekt.

  • There's too much sugar to put in this bowl.
  • I had too many books to carry.
  • This soup is too hot to eat.
  • She was too tired to work.
  • He arrived too late to see the actors.
  • I've had enough food to eat.
  • She's old enough to make up her own mind.
  • There isn't enough snow to ski on.
  • You're not old enough to have grand-children!
To-infinitiven med spørreord

Verbene ask, decide, explain, forget, know, show, tell og understand kan etterfølges av et spørreord, som where, how, what, who og when + to-infinitiven.

  • She asked me how to use the washing machine.
  • Do you understand what to do?
  • Tell me when to press the button.
  • I've forgotten where to put this little screw.
  • I'm not sure I know who to call.

Zero infinitiven og dens funksjoner

Zero infinitiven etter hjelpeverb
  • She can't speak to you.
  • He should give her some money.
  • Shall I talk to him?
  • Would you like a cup of coffee?
  • I might stay another night in the hotel.
  • They must leave before 10.00 a.m.
Zero infinitiven etter oppfatningsverb

Med oppfatningsverb bruker vi mønsteret verb + objekt + zero infinitiv.

  • He saw her fall from the cliff.
  • We heard them close the door.
  • They saw us walk toward the lake.
  • She felt the spider crawl up her leg.
Zero infinitiven etter verbene 'make' og 'let'
  • Her parents let her stay out late.
  • Let's go to the cinema tonight.
  • You made me come with you.
  • Don't make me study that boring grammar book!
Zero infinitiven etter uttrykket 'had better'
  • We had better take some warm clothing.
  • She had better ask him not to come.
  • We had better reserve a room in the hotel.
  • You'd better give me your address.
  • They had better work harder on their homework.
Zero infinitiven med "why"

Spørreordet why er etterfulgt av zero infinitiven når man setter fram et forslag.

  • Why wait until tomorrow?
  • Why not ask him now?
  • Why leave before the end of the game?
  • Why walk when we can go in the car?
  • Why not buy a new bed?