Infinitiven

Infinitiven er grunnformen av verbet. På engelsk, når vi snakker om infinitiven, refererer vi vanligvis til presens infinitiv (present infinitive), som er den vanligste. Imidlertid finnes det fire andre typer infinitiv også: infinitiv perfektum (perfect infinitive), infinitiv perfektum samtidsform (perfect continuous infinitive), infinitiv samtidsform (continuous infinitive), og passiv infinitiv (passive infinitive).

Presens infinitiv har to former:

• to-infinitiven = to + grunnform
• zero infinitiven = grunnform

Presens infinitiv er den formen av verbet som du kan finne i en ordbok.

To-infinitiv	Zero infinitiv
to sit	sit
to eat	eat
to have	have
to remember	remember

Den negative infinitiven er dannet ved å plassere ordet not foran infinitiven.

To-infinitiven og dens funksjoner

To-infinitiven brukes i flere forskjellige setningskonstruksjoner, og de ofte uttrykker formålet med noe, eller noens mening om noe. To-infinitiven brukes etter et stort antall verb også. Denne siden inneholder en liste med de verbene som er etterfulgt av infinitiver.

To-infinitiven for å indikere en handlings formål eller intensjon

I dette tilfellet har to samme betydning som in order to eller so as to.

To-infinitiven som setningens subjekt

Dette er et formelt bruk, og er mye vanligere på skriftlig engelsk.

To-infinitiven for å indikere hva noe kan eller vil brukes til

I denne strukturen, følger to-infinitiven et substantiv eller pronomen.

To-infinitiven etter adjektiv

Det finnes et vanlig mønster for hvordan vi bruker to-infinitiven med et adjektiv.
subjekt + to be + adjektiv + (for/of someone) + to-infinitiv + (resten av setningen)

To-infinitiven for å uttrykke kommentarer eller kritikk

Når vi bruker to-infinitiven for å utrrykke en kommentar eller kritikk om et substantiv, bruker vi følgende struktur:
Subjekt + to be + nominalfrase + to-infinitiv

To-infinitiven med adverb

To-infinitiven brukes ofte med adverbene too og enough for å uttrykke begrunnelsen bak vår tilfredshet eller misnøye. Too og enough plasseres enten foran eller bak adjektivet, adverbet, eller substantivet som de modifiserer, på samme måte som man gjør uten to-infinitiven. Etterpå følger to-infinitiven, som forklarer hvorfor mengden er overdreven, tilstrekkelig eller utilstrekkelig. Vanligvis kan vi fjerne to-infinitiven og alt som følger fra setningen, som fortsatt er grammatisk korrekt.

To-infinitiven med spørreord

Verbene ask, decide, explain, forget, know, show, tell og understand kan etterfølges av et spørreord, som where, how, what, who og when + to-infinitiven.

Zero infinitiven og dens funksjoner

Zero infinitiven etter hjelpeverb

Zero infinitiven etter oppfatningsverb

Med oppfatningsverb bruker vi mønsteret verb + objekt + zero infinitiv.

Zero infinitiven etter verbene 'make' og 'let'

Zero infinitiven etter uttrykket 'had better'

Zero infinitiven med "why"

Spørreordet why er etterfulgt av zero infinitiven når man setter fram et forslag.